Mange lurer på hva som skjer i en barnevernssak, når barneverntjenesten åpner en undersøkelse. Har barneverntjenesten fått en bekymringsmelding for barnet ditt? Eller har barneverntjenesten en bekymring for hvordan du har det hjemme? Da er det vanlig å ha mange spørsmål om hva som skal skje videre. Her vil vi gjennomgå de ulike fasene i en barnevernssak.
Meldingsfasen
Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal de så snart som mulig vurdere om bekymringsmeldingen. De må da beslutte om de skal henlegge saken, eller om det skal åpnes undersøkelse. Til dette har de frist på en uke. Hvis bekymringsmeldingen gir rimelig grunn til å tro at barnet har behov for hjelpetiltak, vil saken gå videre til undersøkelse.
Undersøkelsesfasen
Undersøkelsen må gjennomføres så snart som mulig. Fristen er vanligvis tre måneder, men i noen tilfeller kan undersøkelsen avsluttes innen seks måneder.
Når barnevernet gjennomfører en undersøkelsessak, tar de utgangspunkt i bekymringen som er meldt inn. De vurderer den totale situasjonen som barnet vokser opp i. En undersøkelse skal gjennomføres slik at den oppleves som minst mulig belastende. Den skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Barneverntjenesten vil snakke med både foreldrene og barnet. De kan også komme på besøk for å se hvordan barnet har det hjemme.
Hvis det er nødvendig, kan barneverntjenesten også be om informasjon fra andre som f.eks. barnehage, skole, lege eller helsestasjon. Foreldrene må i utgangspunktet si seg enig i at informasjonen kan hentes inn. I noen tilfeller kan barneverntjenesten innhente informasjon selv om foreldrene ikke ønsker det.
En undersøkelse ender enten med at saken henlegges eller at foreldrene samtykker til hjelpetiltak. Om foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak kan barneverntjenesten forberede sak for fylkesnemnda.
Tiltaksfasen
Hvis barnet har særlige behov for hjelp, skal barneverntjenesten gi familien hjelp. Hjelpen skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Vanligvis kan familien selv bestemme om de ønsker å ta imot hjelpen som tilbys. Men hvis det er nødvendig, så kan barneverntjenesten be fylkesnemnda om å fatte vedtak om å pålegge familien hjelpetiltak.
Fylkesnemnda kan også fatte vedtak om omsorgsovertakelse eller plassering av barn på institusjon uten eget samtykke. For disse tiltakene er det strenge vilkår.
Dersom barneverntjenesten blir kjent med at det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, og det ikke er mulig å sette inn mindre inngripende tiltak, kan barneverntjenestens leder fatte et såkalt akuttvedtak. Dersom det fattes akuttvedtak, så kan barneverntjenesten flytte barnet ut av hjemmet med en gang. Alle akuttvedtak skal godkjennes av fylkesnemnda snarest, og om mulig innen 48 timer etter at fylkesnemnda har mottatt saken.
Fri rettshjelp
Når det fremmes sak om tvangstiltak, omsorgsovertagelse eller tilbakeføring for Fylkesnemnda har du krav på gratis advokat, uten egenandel. Dette gjelder uansett hvordan din økonomiske situasjon er.
Barnevernet har mulighet til å betale for advokat som hjelpetiltak også i undersøkelsessaker. Det gjør de når de har alvorlig bekymring for et barn, eller om de opplever at de er vanskelig å samarbeide med familien uten advokatbistand. Vi anbefaler derfor at du kontakter advokat, dersom barnevernet åpner en undersøkelsessak i din familie, i god tid før de eventuelt fremmer en sak for Fylkesnemnda.
Har du spørsmål i en barnevernssak?
Kontakt oss for en uforpliktende prat om din sak.
Advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
