En enkel innføring i skilsmisse og hvordan fordele verdier.
Når samlivsbruddet er et faktum, er det mange som lurer på i hvilken ende man skal begynne å fordele verdiene i skilsmisseoppgjøret. Gjennom et samliv har man samlet seg mange små og store gjenstander, til større og mindre verdier. Hvordan fordeler man egentlig alle disse verdiene ved skilsmisse?
Hvordan fordele innbo og endre eiendelen?
Det kan være overveldende å ta tak i det økonomiske oppgjøret ved et samlivsbrudd. De store spørsmålene som fordeling av gjeld og bolig er ikke nødvendigvis de som byr på størst utfordringer. Mange par er veldig uenige om fordeling av verdiene, hvem som skal overta innbo, og hvordan det skal verdsettes.
Lag en oversikt
Vi pleier å anbefale at man lager en liste eller et excelskjema, der man skriver opp alle gjenstandene ektefellene har. Dette kan være alt fra store ting som bilen, båten, tilhengeren men også mindre ting som sofa og annet innbo. Mange lurer også på om sportsutstyr er personlige eiendeler, eller om det skal inngå i fordelingen og det korte svaret er at dette også skal fordeles. Enkelte har fritidsinteresser som har kostet mye i innkjøp, som dyre sykler, skiutstyr og golfutstyr, kanskje til og med en hest? Alle disse tingene skal verdsettes og er gjenstand for deling mellom ektefellene.
Eksempel på oversikt i excel:
| ektefelle 1 | ektefelle 2 | |
| Sofa | 3000 | |
| seng og nattbord | 2000 | |
| tv | 1500 | |
| sykler | 20000 | |
| båt | 40000 | |
| båthenger | 5000 | |
| sum gjenstander | samlet verdi | hver skal overta for |
| 71500 | 35750 | |
| overtatt for | 24500 | 47000 |
| mottatt for lite/mye | 11250 | -11250 |
Den enkleste måten å verdsette det man eier er å finne ut hva tilsvarende ting selges for på Finn.no eller tilsvarende nettsteder. Da finner man ut hva tingens omtrentlig er verdt i dagens bruktmarked. Blir man ikke enige om verdi eller hvem som skal overta tingen, må den selges og da er det bruksverdien som er relevant.
Skjevdelingsmidler
Det som kan holdes utenfor delingen er de såkalte skjevdelingsmidlene. Dette er ting og verdier som ektefellen eide da ekteskapet ble inngått. Dette skal holdes utenfor delingen og kan beholdes. Videre gjelder det samme for arv og gaver den enkelte ektefelle har mottatt, unntaket er gaver man har mottatt fra ektefellen, verdien av disse skal deles.
Personlige eiendeler holdes utenfor deling
Det er enkelte andre unntak også, hvor rent personlige eiendeler som klær, toalettartikler og personlige rettigheter som trygdeytelser kan holdes utenfor delingen.
Fordeling av verdier – ikke gjenstander
Det er viktig å merke seg at fordelingsreglene i ekteskapsloven er verdiregler. Det innebærer at det er verdien av gjenstanden som skal fordeles, ikke den fysiske gjenstanden.
Ofte vil ektefeller eie ting i sameie – det nye møblementet er kjøpt fra felleskontoen, det samme er kjøleskapet. Da har ingen av ektefellene større rett til å overta eiendelen enn den andre. Dersom man ikke klarer å bli enige om hvem som skal overta en eiendel, er utgangspunktet at eiendelen må selges, og salgssummen fordeles. Begge ektefellene vil ha forkjøpsrett til å kjøpe ut tingen.
Spesielle regler for felles bolig og innbo
Det er spesielle regler for ektefellenes innbo og bolig. Uavhengig av hvem som eier boligen, så vil den andre kunne ha rett til å overta eiendelen eller leiekontrakten knyttet til boligen i spesielle tilfeller. Ekteskapsloven stiller her opp et krav om «særlige grunner». I denne vurderingen vektlegges ektefellens behov, og særlig barnas behov vil kunne veie tungt. Mange misforstår denne reglen og tror at de får rett til å få verdien av boligen, det er ikke riktig, det er bruksretten de får rett til, men de får ikke overta boligen gratis.
Dette er blant annet en regel som kan sikre barna mulighet til å fortsette på sin nåværende skole, eller sikrer en ektefelle med spesielle behov mulighet til å bli boende i sin tilrettelagte bolig.
Privat og offentlig skifte
Det er avtalefrihet på skiftet. De fleste ektefeller ønsker å ordne dette selv, og klarer å finne løsninger som begge kan leve videre med. De som ikke klarer å få til en avtale kan be skifteretten om å forestå skiftet. Dette gjøres enten gjennom at skifteretten løser enkelte spørsmål – for eksempel knyttet til verdien av en innskutt egenkapital i boligen. Eller man kan be skifteretten forestå hele skiftet – såkalt offentlig skifte.
Bruk av skifteretten er kostbart, og det kan ta veldig lang tid å få gjennomført et skifte på denne måten. Det kan derfor være en fordel å be om hjelp fra en advokat i stedet. De kan bistå med å løse små og store uenigheter som dere har, få til en fullstendig skifteavtale, og bistå med å overføre eiendom og boliglån.
Skifteavtaler er bindende
Det er viktig å være klar over at skifteavtaler man inngår er bindende. Det betyr at selv om man angrer seg for at man har vært for ettergivende og snill mot den andre, så kan man ikke nødvendigvis få avtalen omgjort. For at en skifteavtale skal omgjøres kreves det at den har medført et «urimelig resultat». Dette er en ganske høy terskel, og det er ikke nødvendigvis kurrant, eller rimelig, å vinne frem. Det gjelder i tillegg en tre års frist for å fremsette krav om at avtalen skal endres. Det er derfor viktig at skifteoppgjøret blir riktig med en gang.
Ta kontakt
Ta kontakt om du har spørsmål, eller ønsker hjelp, i forbindelse med separasjon, skilsmisse og ditt økonomiske oppgjør.
Vi har håndtert mange skifteoppgjør, både utenrettslig og ved bistand fra domstolene.
Ta kontakt for en uforpliktende prat om din sak på epost cathrine@advokatrm.no eller telefon 413 13 880.
Skolevalg – hvem bestemmer hvilken skole barnet skal gå på?
Når er delt fast bosted til barnets beste?
Hvordan vurderer retten påstander om overgrep under samvær?
Hvordan fordele verdier og ting ved en skilsmisse?
Hvilke momenter legger domstolen vekt på ved valg av bosted?
Fordeling av verdier ved skilsmisse
EMDs explorer-regel pålegger endring i håndtering av samværssabotasje
Mor fikk foreldreansvaret alene etter samværsvegring
Gode råd når barn ikke vil på samvær – samværsvegring
Minimumssamvær – hvor mye samvær har man rett på?
