Barneloven angir rettigheter og plikter for foreldre, i tillegg til barnets rettigheter. Grunnprinsippet i barneloven bygger på hensynet til barnets beste, som er det sentrale vurderingstemaet for avgjørelser i alle saker som omhandler barn, også i barnefordelingssaker.
Når foreldre, eller retten, skal bestemme hvor et barn skal bo fast, og hvor mye samvær det skal ha med den det ikke skal bo sammen med, er det barnets beste som skal være avgjørende.
Barnets beste fremgår av barneloven § 48, men også av FNs barnekonvensjon artikkel 3 og grunnlovens § 104.
Alle foreldre plikter å innrette seg etter det som er til barnets beste ved valg av samværsordning. Dette innebærer at barnet som regel har rett til samvær med den forelderen det ikke bor sammen med.
Foreldretvist om barnets beste
Foreldre klarer ikke alltid bli enige om valg av samværsordning ved samlivsbrudd. Mange foreldre er uenige i forståelsen av hva som er til deres barns beste. Det er ikke uvanlig at begge foreldre mener at det er til barnets beste å bo hos dem. De kan være uenige om det er bra for barnet å ha samvær med den andre. Eller i hvilket omfang det skal være samvær.
Barnet i fokus
Formålet med barnets beste som grunnleggende hensyn i barneloven, er å minne om at det er barnet som er den viktigste personen. Det er barnet og ikke foreldrene som skal være i fokus når man vurderer hvilken ordning barnet skal ha.
Avgjørelser i barnefordelingssaker beror alltid på en konkret vurdering av hva som er best for akkurat deres barn. Det er ikke noen fasit. Man kan ikke uten å kjenne til foreldrenes og barnets situasjon vite hva som vil være den beste ordningen for barnet.
Både barneloven og rettspraksis, som betyr tidligere avgjørelser i domstolene og da særlig i Høyesterett, har gitt oss en del momenter som skal tas med i vurderingen av hva som er til barnets beste. Det betyr ikke at det er avklart alle momenter og hensyn som skal vurderes. Det er avklart hvilke momenter som er særlig relevante i avgjørelser av de spørsmålene som domstolene kan ta stilling til. De spørsmålene retten kan ta stilling til er spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
De alle fleste saker om barn som blir behandlet i domstolene, blir fulgt opp av en oppnevnt sakkyndig psykolog. Psykologen vil gjøre undersøkelser. Psykologen vil også veilede retten og foreldrene om hva som ut fra et psykologisk perspektiv vurderes å være til barnets beste.
Foreldrekonflikt og enighet
Det er bred enighet om at foreldretvister kan være skadelige for barn. Det er også enighet om at det som regler er til det beste for barnet at foreldrene blir enige. Dette er også årsaken til at foreldretvister behandles annerledes i domstolene enn andre sivile saker. Domstolene legger som oftest opp til omfattende mekling mellom foreldrene. De søker råd fra den sakkyndige psykologen, som blir oppnevnt av retten i saken.
Retten har anledning til å henvise foreldrene tilbake til mekling på familievernkontoret, om de mener at det er grunnlag for det. Det er også et krav om å gjennomføre mekling på familievernkontoret, før man får tilgang til domstolene i foreldretvister.
Dommeren skal på hvert stadium i en foreldretvist vurdere om det er mulig for foreldrene å inngå en avtale. Avtaler inngått i retten skal også godkjennes av dommeren. Dette innebærer at dommeren må foreta en egen vurdering av om avtalen er til barnets beste, før den godkjennes.
Blir ikke foreldrene enige i løpet av en foreldretvist, vil saken behandles i en hovedforhandling, som er en tradisjonell rettssak. I rettssaken vil det føres de bevis som foreldrene og retten mener er relevante. Dommeren vil etter å ha hørt hele bevisførselen beslutte hva retten mener er til barnets beste. Dette vil bli nedtegnet i en dom.
Har du spørsmål om hvilken bosteds- og samværsordning som er til barnets beste?
Kontakt oss for en uforpliktende prat om din sak.
Advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880 eller
e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
