Barnets mening skal høres og tillegges vekt ved valg av bosteds- og samværsordning.
Det fremgår av barneloven at barn har rett til å si sin mening, før det treffes beslutninger om fast bosted, hva slags samvær de skal ha, og hvem som skal ha foreldreansvaret for dem.
Før dette kom inn i barneloven i 2004 ble kun ca halvparten av barna hørt i foreldretvister. Etter lovendringen hører det med til sjeldenhetene at barn ikke blir hørt.
Barnet har rett til å si sin mening, men det har ikke noen plikt til å uttale seg. Forskning viser at barn som har fått tilbud om å uttale seg underveis i prosessen lettere avfinner seg med utfallet av saken. Også om utfallet blir noe annet enn barnet har ønsket seg.
Vektlegging av barns uttalelser
Det er en del misforståelser blant foreldre om barns rett til å uttale seg. Særlig om hvordan barnets uttalelse skal vektlegges. Mange foreldre tror at barn over 12 år velger fritt selv hvor de skal bo. Det er ikke nødvendigvis riktig.
Av loven fremgår det at barn har rett til å bli hørt fra 6 års alder, yngre barn som er i stand til å danne seg sitt eget synspunkt skal også få anledning til å uttale seg. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Hvem kan innhente et barns uttalelser?
Ofte når foreldre er uenige om valg av bosteds- og samværsordninger vil de begge argumentere for at barnet sier til dem at de ønsker å bo mest hos dem. Barn er lojale, og vil ofte ikke såre foreldrene sine. Barn kan derfor ofte snakke foreldrene «etter munnen» altså si det de tror foreldrene ønsker å høre. Det er derfor viktig ved konflikt mellom foreldre at barnets mening innhentes av en nøytral part.
Barnets mening på familievernkontoret
Det er ikke nødvendig å bringe en sak inn for retten for at barnets mening skal høres. Også på familievernkontoret kan barna få komme å si sin mening, slik at foreldrene på et tidlig stadium kan få høre hva barnets selv tenker om spørsmålene de er uenige om. Høring av barn på familievernkontoret vil i noen tilfeller kunne forebygge en opprivende konflikt, så dette er en mulighet som bør brukes i større utstrekning enn det kanskje gjøres i dag.
Barnets mening i en rettslig prosess
De fleste uttalelser fra barn i en rettslig prosess innhentes av en sakkyndig psykolog oppnevnt av retten. Noen ganger innhentes det direkte fra dommeren som håndterer saken, i en dommersamtale.
Spørsmålene barnet stilles tilpasses sakens tema, men også barnets alder og modenhet. Det er ikke nødvendigvis slik at barnet stilles spørsmålet: «hvor vil du helst bo?». Mer vanlig er det at de sakkyndige, gjennom samtaler med barnet, forsøker å finne ut hva barnet liker med å være hos hver av foreldrene og eventuelt om noe ikke er bra. Ut fra dette kan man danne seg et bilde av hva som er barnets beste og barnets ønske, uten nødvendigvis å stille barnet spørsmål direkte om hva det ønsker. Dette gjelder særlig for de yngste barna.
Eldre barn har oftere en klar formening om hva de ønsker, og de har også større forutsetninger for å forstå hva de ulike samværsordningene innebærer i praksis.
Hvordan vektlegges barns mening i retten?
Det er lovfestet at barnets ønsker skal telle med i vurderingen, men det betyr ikke det samme som at barnet har den avgjørende stemme i saken. Selv når barn over 12 år har en klar formening om hvor det ønsker å bo, eller hvordan samvær det ønsker seg, kan dommeren komme til et annet resultat, dersom det ut fra en helhetsvurdering finner at det er til barnets beste. Dess eldre barnet blir, dess sterkere grunner kreves det for å se bort fra et barns mening.
Dette skyldes at det er mange momenter som skal veies, før en slik beslutning tas. Det skal komme klart frem av avgjørelsen hva barnet har uttalt og hvordan retten har vektlagt barnets uttalelse. Dette er særlig viktig når beslutningen går i motsatt retning av det barnet har uttalt.
I noen saker vil det være overveiende argumenter for at retten velger den ene forelderen over den andre. I saker hvor foreldrene står noenlunde likestilt, vil barnets mening kunne være det avgjørende moment.
Når barnets mening ikke tillegges vekt
I noen saker tillegger ikke retten barnets mening vekt i det hele tatt. Grunnlaget for dette kan variere, men oftest skyldes det at retten mener at barnet er manipulert av den ene forelderen, at barnet ikke er modent nok, at barnet ikke selv forstår rekkevidden av sitt eget valg, eller at barnet står i en så sterk lojalitetskonflikt mellom foreldrene at det er vanskelig å vite hva som er barnets egen mening.
Hva gjør du om barnet ditt gir uttrykk for et ønske om en endring i bosteds- og samværsordning?
Dersom et barn gir tydelig uttrykk for at det ønsker seg en endring i bosteds- og samværsordningen, uten at den andre forelderen ønsker å samarbeide om en endring, bør man kontakte familievernkontoret og be om at de også hører barnet.
Dersom man ikke klarer å bli enige på familievernkontoret om en avtale, kan man bringe saken inn for rettslig behandling. Ved behandling av saker om barn i retten vil det i de aller fleste tilfeller bli oppnevnt en sakkyndig psykolog, som vil gjennomføre samtaler både med barnet og foreldrene, for å bistå i vurderingen av hva som er den beste ordningen for akkurat deres barn.
Har du spørsmål om hva slags samværsordning som er best for ditt barn?
Vi har omfattende erfaring med saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar.
Kontakt oss for en uforpliktende prat om din sak.
Advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
