Ny forskning om likestilling mellom foreldre i barnelovssaker for lagmannsrettene.
Ny forskning viser ny data om likestilling og at både fedre og mødre har mulighet til å nå frem med krav om fast bosted for barna, når saken står til behandling i retten.
Det er nylig publisert en ny forskningsartikkel i tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, av professor Kristin Skjørten.
De har gjennomført en grundig undersøkelse av utfallet av foreldretvister som har vært i behandling i lagmannsrettene. Fokuset har vært å avdekke om det er vesentlige skjevheter i fordelingen av barn mellom mødre og fedre.
Undersøkelsen har vært grundig og systematisk. Den tar ikke kun for seg selve utfallet av saken, men ser nærmere på de argumenter som har vært vektlagt av lagmannsretten. Fokuset har vært om kjønnede mønstre har vært tillagt avgjørende vekt for utfallet av dommen og som kjennetegn for sakens fokus.
Konklusjonen – gode nyheter for likestilling
Konklusjonen deres er at, dersom det ikke hefter alvorlige mangler ved en av foreldrenes omsorgsevne eller omsorgssituasjon, har både fedre og mødre mulighet til å nå frem med krav om fast bosted for barna, når saken står for lagmannsretten.
En tidligere NOVA rapport fra 2000 som undersøkte rettspraksis fra Oslo tingrett, fant en skjevdeling i favør av mødrene. Mye kan derfor tyde på at det har vært en utvikling i syn på fedre som omsorgspersoner og at likestillingen av foreldre har fortsatt de siste 20 årene.
Mange fedre tror at domstolene fortsatt opererer med en morspresumsjon. Det betyr en forutsetning om at mødre er bedre egnet til å ha den største delen av omsorgen for barn. Dette synes å være et syn domstolene nå har forlatt, og beveger seg i retning likestilling av foreldre som omsorgspersoner. Dette er gode nyheter for barna. Avgjørelser i domstolene primært skal knyttes til den konkrete vurderingen av hva som er til barnets beste.
Ut fra disse nye funnene, er det derfor ingen grunn til å tro at domstolene lenger har et skjevt bilde på fedre og mødres rolle i omsorgen for barn. Fokuset synes å ha blitt flyttet til å konkret vurdere hva som er barnets beste i den enkelte sak.
Familievernkontoret og frivillige avtaler
Erfaringsmessig er det ikke alltid like lett for fedre å få gehør for at barna bør bo like mye hos begge foreldre, eller mer hos far enn hos mor, etter et samlivsbrudd, og gjennom mekling på familievernkontoret.
Der er det fortsatt mange som har et mer tradisjonelt syn på mødres omsorgsposisjon overfor barn, også etter samlivsbrudd.
Dersom du er i en tilsvarende situasjon og ønsker å diskutere dine muligheter til å få til en god omsorgsfordeling for ditt barn er det bare å ta kontakt for en uforpliktende prat om din sak.
Fri rettshjelp
I saker om bosted, samvær og foreldreansvar kan du ha krav på fri rettshjelp. Dette vil advokaten undersøke for deg ved oppstart av oppdraget.
Ta kontakt
Har du spørsmål om valg av bostedsmodell eller samværsordning for dine barn?
Ta kontakt for en uforpliktende prat om din sak på telefon 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
