I utgangspunktet har de fleste foreldre felles foreldreansvar for barna sine, både dersom de bor sammen og om de har gått fra hverandre. Men felles foreldreansvar kan være en kilde til konflikt mellom foreldre. I noen tilfeller ønsker derfor en forelder å få foreldreansvaret alene.
Hva er foreldreansvar?
Inneholdet i foreldreansvaret er definert i barnelova § 30. Utgangspunktet er at barn har krav på omsorg og omtanke fra de som har foreldreansvar. For foreldrenes del er det både rettigheter og plikter ved å ha del i foreldreansvaret. Foreldre med foreldreansvar kan ta en del avgjørelser på vegne av barnet. Om foreldrene har felles foreldreansvar må de ta disse avgjørelsene sammen.
Avgjørelser som ligger under foreldreansvaret er blant annet at det kreves samtykke av begge foreldre ved felles foreldreansvar for utstedelse av pass og opprettelse av bankkonto. Dette er typiske konflikttemaer, hvor den ene foreldren nekter samtykke til å utstede pass, eller til å opprette bankkonto.
Det kreves også samtykke til en del behandlinger i helsevesenet.
Hvem har foreldreansvar?
Dersom foreldrene er gift, eller bor sammen når barnet blir født har foreldrene felles foreldreansvar og deler rettighetene og pliktene foreldreansvaret gir.
Dersom foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, har en lovendring som trådte i kraft 1.januar 2020 gjort at også for barn født utenfor samliv får foreldrene felles foreldreansvar, men mor er gitt en reservasjonsrett, hvor hun kan gi melding til folkeregisteret innen et år etter at farskapet er fastsatt at hun ønsker dette alene.
Hvordan få foreldreansvar alene
Det er to måter man kan få foreldreansvaret alene på. For det første kan foreldrene bli enige om at kun den barnet bor hos, har foreldreansvaret for barnet. Da kan de signere en avtale om foreldreansvar.
Hvis foreldrene ikke er enige om endring av foreldreansvaret, må saken bringes inn for retten. For å få anlegge sak for retten må man først ha vært innom familievernkontoret for mekling, og ha en meklingsattest som er mindre enn 6 måneder gammel. Det er lurt å bruke advokat om dere ikke blir enige.
Barnets beste
Alle avgjørelser som rettsvesenet fatter om barn, skal være basert på barnets beste. Ettersom hovedregelen er at foreldre skal ha foreldreansvaret sammen, selv om de ikke bor sammen, skal det en del til å få foreldreansvaret alene. Det kreves gode grunner for å frata en forelder foreldreansvar. Det finnes mye rettspraksis på denne sakstypen, som kan gi et bilde på hva som skal til. Dersom partene har høyt konfliktnivå og dårlig samarbeide, kan det være et argument for å få foreldreansvaret alene. Særlig hvis den ene foreldren misbruker foreldreansvaret, ved å nekte utstedelse av pass, eller opprettelse av bankkonti, uten god grunn. Også nektelse av nødvendig helsehjelp kan være argument for å frata en forelder foreldreansvaret.
Utilgjengelig forelder
En forelder som er utilgjengelig, enten fordi vedkommende bor i utlandet, eller av andre grunner er vanskelig å få tak i, vil være vanskelig å samarbeide med. En utilgjengelig forelder oppfyller ikke forpliktelsene sine under foreldreansvaret, og dette kan være en god grunn til å få foreldreansvaret alene.
Ingen kontakt med barnet
Foreldreansvaret innebærer rett for barnet til å få omsorg og omtanke av den som har foreldreansvar. En forelder som ikke har kontakt med barnet sitt, kan vanskelig oppfylle dette kravet. Er du alene om omsorgen for barnet ditt, er det som regel til barnets beste at du har foreldreansvaret alene.
Fri rettshjelp
I alle saker som omhandler barn, fast bosted, samvær og foreldreansvar vil man kunne få fri rettshjelp. Dette forutsetter at man oppfyller de økonomiske vilkårene. Advokaten vil alltid sjekke om du har krav på fri rettshjelp ved oppstart av din sak.
Trenger du hjelp til å få foreldreansvaret alene? Ta kontakt for en uforpliktende prat om din sak.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn for en uforpliktende prat på telefon 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?