Når kan man nekte samvær mellom barn og foreldre? Hovedregelen etter norsk rett er at barn har rett til samvær med begge foreldre. Og at den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos har rett på samvær med barnet.
Å nekte et barn rett til samvær er derfor et unntak fra hovedregelen om samvær. Mange lurer på hva som skal til for å nekte en forelder samvær med barnet?
Når kan en mor eller far nekte den andre samvær og når kan domstolen nekte en forelder samvær?
Av rettspraksis følger det at samvær kan nektes dersom samvær «med rimelig grad av sannsynlighet» vil være uheldig for barnet det gjelder. Dette innebærer i realiteten at det er hensynet til barnets beste som skal være i fokus når man tar en avgjørelse om samvær skal stanses eller ikke.
Årsaker til samværsnekt
Det kan være ulike årsaker til at en forelder nektes samvær med barnet sitt. Oftest er det personlige forhold ved den ene forelderen som gjør at samværet stanses.
Når en sak om stans av samvær bringes inn for retten, skal retten foreta en konkret vurdering i den enkelte sak. De må veie barnets rett til kontakt med forelderen opp mot barnets behov for å bli forsvarlig ivaretatt. Det er svært inngripende å nekte et barn samvær med en av foreldrene, og tilsvarende like inngripende for en forelder å nektes å treffe sitt barn. Det skal derfor gode grunner til.
I noen tilfeller vurderes det som skadelig for et barn å ha kontakt med en av foreldrene sine, i slike tilfeller skal det ikke gjennomføres samvær.
Stans i samvær som følge av foreldrekonflikt
Ofte kan det være foreldrekonflikten i seg selv som er årsaken til at samvær stanser opp og at samvær nektes av den ene forelderen. Den ene forelderen kan ha dannet seg et fiendebilde av den andre og tolker enhver uttalelse fra barnet om hvordan den har hatt det på samvær i lys av dette bildet. Selv om man har mistillit til hverandre som forelder, eller er uenige om forhold rundt barnet, er ikke dette tilstrekkelig til å nekte samvær. Terskelen for å nekte samvær er høyere enn uenighet, spørsmålet er om samværet er skadelig til barnet, enten fysisk eller psykisk.
Fare
Om en forelder utgjør en fare for barnet, er dette et argument som veier tungt mot å stanse samværet. Dette kan være i situasjoner hvor forelderen er alvorlig psykisk syk, hvor det er problemer knyttet til bruk av rusmidler, eller om barnet har blitt utsatt for vold. Videre kan samvær nektes om det er fare for at en forelder skal kidnappe barnet og ta det med seg ut av landet.
Risiko for vold og overgrep
Spørsmålet om risiko og fare problematiseres ofte i slike saker. Dersom forelderen som bor sammen med barnet påstår at den andre har utsatt barnet for vold eller overgrep, kan det være vanskelig å vite hva som faktisk har skjedd. Politiet har kanskje etterforsket saken og henlagt saken etter bevisets stilling, eller forelderen har blitt frifunnet i tingretten i straffesaken. Retten må da ta stilling til om det like vel er en fare for at barnet kan ta skade av videre samvær. Vurderingen som gjøres etter barneloven er en annen enn etter straffeloven. I straffesaker er det strenge bevisvurderinger, mens det i barneloven er lovfestet at barn ikke skal utsettes for risiko for vold eller overgrep. Terskelen er derfor langt lavere for å stanse samvær ved mistanke om vold og overgrep, enn for å domfelles for de samme forholdene.
Samvær under tilsyn
Hvis retten etter en nærmere vurdering kommer til at det ikke er trygt for et barn å ha samvær med en av foreldrene alene, kan det stilles vilkår for samvær. Ofte vil dette være i form av tilsyn, hvor det blir oppnevnt en offentlig tilsynsperson, som er til stede under hele samværet, og som kan avbryte samværet om det oppstår situasjoner som er uheldige for barnet. Dette kan gi trygghet i en overgangsperiode.
Har du spørsmål om hva slags samværsordning som er best for ditt barn?
Kontakt oss for en uforpliktende prat om din sak.
Advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
