Vi får ofte forespørsler fra foreldre som er bekymret for at barnet deres blir utsatt for overgrep under samvær. De lurer på hvordan de skal forholde seg til mistanken. Hvem de skal ta kontakt med, og hvordan de skal forholde seg til de løpende avtalene.
Vold og overgrep under samvær
Alle foreldre plikter å beskytte barna sine, slik at de ikke utsettes for risiko for vold og overgrep. Det følger blant annet av barneloven § 30. Hvis du er bekymret for at barnet blir utsatt for vold eller overgrep, plikter du å handle. Det innebærer at du da har rett til å holde barnet tilbake fra samvær frem til forholdet er nærmere avklart.
Domstolenes vurdering av påstander om overgrep
Når domstolene får saker med bekymring for at barn blir utsatt for vold eller overgrep, tar de bekymringene på alvor. Det vil som regel bli oppnevnt en sakkyndig. Retten vil innhente dokumentasjon fra ulike instanser som politiet, barnevernet, helsevesenet, skole, barnehage mv.
Utgangspunktet i loven er at alle vurderinger og avgjørelser som gjøres av retten skal ta utgangspunkt i barnets beste. Dette følger av barneloven § 48. Beviskravet i saker etter barneloven, er lavere enn i straffesaker. For at man skal kunne straffes er det et svært høyt beviskrav. Det samme beviskravet kommer ikke til anvendelse når retten skal vurdere hva som er barnets beste. I forarbeidene til barneloven står det at det er tilstrekkelig med noe under 50% sannsynlighet for at overgrep har funnet sted. Det skyldes at man ikke skal utsette barnet for risiko for at slike hendelser finner sted.
Grunnløse anklager om overgrep i foreldretvister
Dessverre ser vi at det er en del foreldre som anklager hverandre for vold og overgrep, uten grunnlag. Eller at anklagene blir støttet opp av de undersøkelser som gjøres. Retten vil alltid foreta en vurdering av slike påstander. Men hvis de vurderer at det ikke er grunn til å mistenke at barnet har blitt utsatt for krenkelser, vil ikke en påstand om krenkelser i seg selv være nok til at retten stanser samvær. Det vil heller ikke føre til at retten setter vilkår for samvær, for eksempel krav om tilsyn under samvær.
Bevissthet rundt foreldre i konflikt
Både retten, politiet og barneverntjenesten er vare for at foreldre i konflikt ofte kan ha en lavere terskel for å anklage hverandre for dårlig behandling av barnet, for å posisjonere seg i foreldrekonflikten. Dersom retten kommer til at det bevisst har blitt fremlagt grunnløse eller falske anklager om vold og overgrep, vil dette kunne bli vurdert som foreldrefientlighet. Foreldrefientlighet kan i ytterste konsekvens føre til at retten vurderer at det er bedre for barnet å bo hos den andre forelderen. Dette gjøres for å sørge for at barnet vokser opp med god kontakt med begge sine foreldre. Og for å forebygge negativ påvirkning fra den forelderen som prøver å sverte den andre.
Dessverre er omfanget av falske anklager om vold og overgrep ganske vanlig. Dette gjør at retten, politiet og barnevernet kan være avventende og skeptiske til å tro på slike påstander. Særlig når anklagene fremmes av foreldre i konflikt er de skeptiske. Man er derfor avhengig av at påstandene blir støttet opp under av de øvrige bevisene i saken.
Hva gjør man ved mistanke om vold og overgrep?
Har du konkrete bekymringer for at barnet ditt blir utsatt for vold eller overgrep? Da bør du rådføre deg med advokat. Dere kan sammen finne ut hvordan du best kan gå frem i kontakt med hjelpeapparatet.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål om bosted, samvær eller foreldreansvar? Vi har omfattende og langvarig erfaring med barnelovssaker. Vi tar gjerne en prat med deg for å høre hva vi kan bistå med.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880, epost cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
