samværsvegring

Gode råd når barn ikke vil på samvær – samværsvegring

Hva gjør du når et barn nekter å dra på samvær?

Samværsvegring – det er ikke uvanlig at barn i ulike faser kvier seg for å dra på samvær, såkalt samværsvegring. Det kan være enten rett etter et samlivsbrudd, eller noe som oppstår på et senere tidspunkt. Hva kan man gjøre for å få i gang samværene igjen?

Barn trenger at de voksne forstår deres behov og at de tar gode valg for barna når det trengs. Barnets mening er viktig, men man må også vurdere hva som er barnets behov. Selv om barn kan ha en sterk og klar mening, så betyr det ikke nødvendigvis at de selv kan vurdere hva som er til deres beste. Selv om barnet gir sterk uttrykk for samværsvegring, betyr ikke det at man skal gi opp å reparere relasjonen mellom foreldre og barn.

Kartlegg årsaken til samværsvegringen

Når barn gir sterkt uttrykk for at de ikke ønsker å dra på samvær, er det veldig viktig å finne ut årsaken til samværsvegringen. Man må snakke med barnet, og bruke tid til å finne den bakenforliggende årsaken til at barnet ikke vil på samvær.

Barnets mening og stemme

Det er vitkig å snakke med barnet, og finnet ut hva som er galt. Om det har oppstått en vanskelig situasjon mellom barnet og samværsforelderen er det viktig å forsøke å løse opp i dette. Det er helt vanlig at det i ulike faser kan oppstå konflikt mellom foreldre og barn. Dette gjelder særlig for tenåringer, men det kan også skje med yngre barn. Det er foreldrenes ansvar å sørge for at barn får ha kontakt og en god relasjon til begge sine foreldre. Det er derfor viktig at foreldrene tar situasjonen på alvor og forsøker å løse opp i den fastlåste situasjonen. 

Erkjenn ansvar overfor barnet

Ofte vil foreldre som ikke bo sammen peke på den andre forelderen og mene at det er de som står bak. Den som ikke får samvær vil mene at bostedsforelderen har påvirket barnet negativt. Bostedsforelderen kan mene at samværsforelderen ikke gjør en god nok jobb, eller at det er ting som ikke er bra for barnet hjemme hos samværsforelderen. Uansett er det de voksnes ansvar å forsøke å løse opp i situasjonen. Selv om det er viktig å kartlegge årsak er det de voksne som må hjelpe barnet videre. Overfor barnet kan det være lurt å erkjenne ansvar, om barnet peker på årsaker hos deg for samværsvegringen.

Barn kan bli påvirket både av hva voksne sier og gjør, men også av non-verbale signaler som kroppsspråk, måten vi omtaler den andre forelderen på indirekte, og spørsmålene vi stiller barna etter et samvær. Det viktigste foreldre som ikke bor sammen kan gjøre er å støtte barnet og tåle at barnet også har gode opplevelser med den andre forelderen. Det er ikke barnet som har valgt samlivsbruddet. 

Be om hjelp

Dersom situasjonen låser seg er det viktig å be om hjelp raskt. Det første man må gjøre er å kontakte familievernkontoret. De kan snakke både med foreldrene, men de kan også gjennomføre samtaler med barnet og forsøke å bistå med å løse opp i situasjonen før det blir for fastlåst. 

Oppsøk advokat før det går for lang tid

Dersom barnet over tid ikke vil på samvær, er det viktig å ta tak i situasjonen før det går for lang tid. Det er ofte lettere å få reversert situasjonen og få barnet tilbake på samvær, om det ikke har fått festet seg. Om samværene stanser opp over lang tid, vil det ofte være svært vanskelig å få dem i gang igjen. I verste fall blir situasjonen sementert og man mister kontakten med barnet. Det er sjelden til barnets beste. Det er derfor bedre å be om hjelp raskt, enn å håpe at situasjonen skal løse seg. 

Om begge foreldre tilbyr barnet god nok omsorg, vil det være til barnets beste å ha jevnlig kontakt med begge foreldre. Det er viktig for begge foreldre å anerkjenne barnets behov for kontakt med den andre. Barn identifiserer seg med begge sine foreldre. Om den ene forelderen snakker ned den andres egenskaper, vil barnet kunne ta det som en kritikk av seg selv. De er tross alt halvparten av hver av sine foreldre. 

Dersom samværsvegringen skyldes motarbeidelse fra bostedsforelderen finnes det flere eksempler på saker i domstolene hvor barnet blir flyttet til samværsforelderen, for å sørge for jenvlig kontakt med begge foreldre.  

Har du spørsmål om samvær?

Vi har lang erfaring med samværsvegring, foreldrefientlighet og samværsnekt. Dersom du befinner deg i en slik situasjon er det bare å ta kontakt, så vil vi hjelpe deg.

Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880, e-post cathrine@advokatrm.no.

familierett

Norge dømt i menneskerettsdomstolen.

Norge ble denne uken igjen dømt for brudd på menneskerettighetene i menneskerettsdomstolen i to barnevernssaker. Flere barnevernssaker mot Norge i ...
barnevern

Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?

Dersom barnevernet mener det er akutt fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet fatter ...
pappaperm

Foreldreansvar alene?

De fleste foreldre har felles foreldreansvar for barna sine, også etter et samlivsbrudd. Foreldreansvaret innebærer plikt for foreldrene til å ...

Samvær med tilsyn – når kan det kreves?

Samvær under tilsyn  Å ha samvær med tilsyn innebærer at det er en ekstra person til stede under samværet, i ...

Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?

I forbindelse med skilsmisse vil det kunne oppstå uenighet om hvem av ektefellene som skal beholde boligen. Noen ganger ønsker ...

Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte

Reglene om skjevdeling i arveoppgjør er knyttet opp til reglene om skjevdeling ved skilsmisse. Når en ektefelle faller fra og ...

Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak

Barnevernet har etter barnevernloven § 4-4 adgang til å gi pålegg om hjelpetiltak i barnevernssaker. Hovedregelen er at hjelpetiltak etter ...
samværssabotasje

Samværssabotasje

Samværssabotasje er når et avtalt eller fastsatt samvær ikke blir gjennomført, uten at det foreligger noen god grunn for det ...
likestilling av mor og far

Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?

Er du usikker på om dere skal velge delt bosted eller fast bosted hos en forelder og opp til 50 ...