I desember 2021 kom menneskerettsdomstolen, EMD, enstemmig til at en tvangsadopsjon krenket EMK artikkel 8 i den såkalte Abdi Ibrahim-saken. Saken gjaldt tvangsadopsjon, hvor et somalisk muslimsk barn, ble adoptert av en kristen norsk familie.
Etter dommen i EMD krevde mor at adopsjonen ble omgjort. Høyesterett har nylig behandlet anken, og bestemt at moren ikke får sønnen sin tilbake igjen.
Årsaken til at saken ble tatt inn til storkammerbehandling, var for å diskutere om tvangsadopsjonen utgjorde en krenkelse av religionsfriheten. EMD kom til at det ikke var en selvstendig krenkelse av religionsfriheten. Blant annet fordi det hadde vært gjort forsøk på å finne et muslimsk fosterhjem, uten at det lot seg gjøre.
Norge ble dømt for krenkelse av retten til familieliv, basert på at det lave antall samvær moren ble gitt med sønnen: «failed to take due account of the applicant’s interest in allowing X to retain at least some ties to his cultural and religious origins.».
Norge har to ganger nå blitt dømt i storkammeret i EMD. Den første gangen skjedde i 2019, hvor den såkalte Strand Lobben-saken skapte store bølger i norsk barnevern. Også denne saken omhandlet tvangsadopsjon.
Nektet omgjøring av tvangsadopsjonsvedtaket
Høyesterett har nå i Abdi Ibrahim saken nektet morens anke fra lagmannsretten fremmet. Dette innebærer at avgjørelsen fra lagmannsretten, som nektet omgjøring av adopsjonen, blir rettskraftig. Moren får derfor ikke omgjort adopsjonen, og får da heller ikke samvær med sønnen.
I begrunnelsen fra lagmannsretten heter det at av hensynet til barnet, ikke er til barnets beste å starte en ny rettslig prosess for behandling av spørsmålet om omgjøring av tvangsadopsjon og reetablering av kontakt med moren. Begrunnelsen er at barnets familie nå er med adoptivforeldrene. Og at en slik sak vil være et inngrep i privat- og familielivet til gutten og adoptivforeldrene. Dette inngrepet vil være i strid med menneskerettighetene og deres rett til familieliv.
«En eventuell ny sak som medfører samvær og opphevelse av adopsjon vil klart være et inngrep i privatlivet og familielivet til gutten og adoptivforeldrene. I utgangspunktet er dette i strid med EMK artikkel 8. Det må kreves meget gode grunner for at det likevel skal gjøres, og hensynet til barnets beste må være sentralt. Når foreldreansvaret fratas biologiske foreldre og det besluttes adopsjon, gjelder det etter norsk rett, EMK og praksis fra EMD strenge krav, se HR-2020-661-S, særlig avsnitt 99. Opphevelse av adopsjon som har vart så lenge som her er langt på vei et like inngripende tiltak, og mye taler for at det skal være like strenge krav»
Nåtidsvurdering
I avgjørelsen fra lagmannsretten er det lagt vekt på at det ikke kun er situasjonen da den opprinnelige dommen som ble avsagt som må vurderes. Selv om det er avgjort av EMD at tvangsadopsjonen er i strid med EMK. Det skal foretas en nåtidsvurdering av barnets beste. I dette tilfellet kom de til at barnet trengte vern for sitt familieliv i hjemmet med adoptivforeldrene.
Konsekvenser av avgjørelsen i EMD
Dette viser at selv om menneskerettighetsdomstolen kommer til at et svært inngripende barnevernsvedtak er i strid med foreldre og barns rett til familieliv etter EMK artikkel 8, så medfører ikke det at feilen skal reverseres og barnet gjenforenes med sine biologiske foreldre. Foreldrenes seier i EMD har dermed gitt dem rett i at beslutningen om tvangsadopsjon var i strid med menneskerettighetene. Den fører ikke til noen endring i kontakten med barnet, kun en beskjeden og symbolsk erstatning.
Har du spørsmål i en barnevernssak?
Kontakt oss for en uforpliktende prat om din sak.
Advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 41313880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
